Nordlyset, opphavet til mange fortellinger og overtroer, har klart å holde seg skjult bak skyene. Dag etter dag, uke etter uke har jeg fått nordlysvarsel på telefonen. Like mange ganger har jeg blitt skuffet når jeg har sett ut mot himmelen, og kun sett himmelen dekt av orange skyer. Et veldig godt tegn på at nordlyset kan jeg se lenge etter.
Gleden
På kvelden tirsdag 4. mars titter jeg ut for å sjekke forholdene. Og der ser jeg månen. Jøss tenker jeg. Jeg kan faktisk se månen. Den har jeg ikke sett på lenge! Gode forhold for nordlys da. Jeg tar frem kameraet og stativet, setter på seletøyet til Nemi og ut vi går. Jeg går mot museumet, siden det ikke er noen forstyrrende gatelys der.
Og der var nordlyset! Endelig tenker jeg. Etter å ha ventet i flere uker så får jeg sett nordlyset. Vi går lenger inn i skogen…
Nemi kikker også på nordlyset. Mulig ikke like interessert som jeg er :)
Nordlyset danset på himmelen i en god halvtime. Så jeg fikk tok noen hundre bilder og satt det sammen som en timelapse:
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.