Danselinja ved Vinstra videregående skole hadde sitt 10-års jubileum, så i den anledning holdt de to jubileumsforestillinger. Jeg fotograferte den andre forestillingen.

Jeg har aldri drevet på med dans, men jeg finner det ganske interessant. Det nærmeste må vel ha vært når jeg gikk på judo i sjette klasse. Var ikke den flinkeste, men ble flink til å falle på matta i det minste. En god ferdighet å ha, tror jeg.
Uansett, mange år etter jeg drev på med fallteknikker i judo, så skulle jeg prøve å ta stillbilder av en kunstform som baserer seg på bevegelse. Har tatt en god del bilder i mørke omgivelser, men det har alltid innebært stillestående objekter og landskap som ikke har det så travelt. Da er det bare å plassere kameraet på stativet og ta et bilde. Blir det ikke bra, så er det bare å prøve igjen.

Dette ville bli ganske annerledes.

Forestillingen startet opp. Lyset var ganske beskjedent. Skjønte at her måtte jeg skru opp ISO-en, “lyssensitiviteten” på kamerasensoren til himmels.
Her går det unna. Elevene hopper og danser frem og tilbake i mye større tempo enn det jeg klarer. Men jeg har nok med å følge de med kameraet. Prøver å få de riktig eksponert. Lukkertiden kan ikke være for lang, for da blir danserne uklar. Og kan ikke være for kort heller, da blir bildet mørkt. Bruker et 24-120mm objektiv med en blenderåpning på 4. Ikke ideelt for dette, men det er det jeg har med meg. Setter lukkertiden på 1/160 sekund. Et passe kompromiss for å skarpe bilder i mørket. ISO-en varierer mellom 8000-10000. På grensen hva kameraet makter.

Jeg følger etter de med kameraet. Til høyre, til venstre, zoomer litt inn for å få et bedre utsnitt. Da flytter danserne på seg enda raskere. Frem og tilbake, opp og ned. Nye scenelys kommer på fra siden. Alt for lyst. Må tenke fort og senke ISO-en. Det blir bedre. Og like fort som jeg har stilt kameraet til lyset og knipset par bilder, så slukkes det ekstra scenelyset. Opp med ISO-en igjen. Tenke fort. Ingen lys å miste.

Nå begynner jeg å komme i siget. Nå kan jeg ta det litt med ro og prøve å følge med litt på showet. Multitasking er ikke min sterkeste side, så når jeg fotograferer, så har jeg vansker med å faktisk følge med på hva som skjer. Da er det lurt å ta sette kameret ned – men fortsatt ha den klar når motivet kommer.

Etter 70 minutter og nesten 600 bilder, så avslutter danselinja med en vill fotballdans og publikum takker med stående applaus.

Takker for et spennende og interessant show. Lykke til videre! :)

Mer info om danselinja finner du her: Musikk, dans og drama
Vinstra danselinje på Instagram
Kort om koreografene her